Coco Chanel

Gabrielle ”Coco” Chanel

Saumur, Loire Valley, Frankrike.

19 August 1883- 19 Januar 1971

Gabrielle ”Coco” Chanel er ikke bare en legende i seg selv men har skapt et merke som har blitt det internasjonale symbolet på eleganse, chic og eksklusivitet. Det hun gjorde var banebrytende for sin tid. Under hennes tid på motetoppen avgjorde hun hvem som skulle gå med hva og 1909 til 1970 var ofte blitt kalt ”Coco Chanel Era”.

Like før Chanel ble seks år ble hun plassert på et barnehjem i Aubazine. Familien til Chanel var utrolig fattig og hadde ikke råd til å ta seg av barna deres. Men å bli født inn i fattigdom var ikke noen hindring for Chanel. Da hun ble atten satte hun ut til Moulin for å bli en kabaretsanger. Dette gikk dårlig, men hun ble tatt in av den rike Ètienne Balsan. Han ga henne husly og hun begynte å designe hatter som en hobby. Hattene hennes ble fort lagt merke til og hun åpnet en butikk i Paris i en liten kjeller. Flere grunner til at Chanel ble så raskt anerkjent var på grunn av de mange affærene hun hadde med rike og mektige menn på denne tide. Chanel giftet seg aldri, selv om hun fikk spørsmålet til å gå opp kirkegangen med den rike engelske”Duke Of Westminister.” Da hun ble spurt hvorfor hun ikke sa ja til frieriet  forsvarte hun seg med å si ”There have been many Dutchesses Of Westminister, but only one Chanel”.

Chanels tanker var banebrytende for den tiden. Hun var lei av upraktiske plagg som ble laget til kvinner, som kjoler og korsetter. Hun var opptatt av funksjonalitet og praktiske ting men likevel å se feminin og ”chic” ut. Derfor bestemte hun seg for å lage buksedresser og klippe modellenes hår kort. Chanel hadde også som shorts og dresser i tweed for kvinner, noe som var uhørt på denne tiden. Den karakteristiske Chanel dressen er fortsatt ansett som en klassiker.

Chanels parfymer som Chanel No7 (som har blitt reklamert av Marilyn Monroe og Nicole Kidman) er ennå en av de mest eksklusive parfymene man kan få på markedet. Så i tilegg til å være uforglemmelig innen klær så har Chanel også gjort det stort innen tilbehør og parfyme. Chanel er mest kjent for perler som ikon hvor Chanel selv pleide å legge perlesmykke for perlesmykke over hverandre for å få det til å se ut som hun bar et utrolig stort smykke opp gjennom halsen. Chanels yndlingsfarger å bruke i designene sine var marineblå og sort, og hun var også sterkt inspirert av det maritime, som striper og seilertau. Chanel var også en av de første til å kvitte seg med høye heler. Hun gikk i  komfortable og funksjonelle sko.  Chanel er et merke som alltid kommer til å sette standarden innen mote og være nyskapende. Etter Chanels død i 1971 har til slutt motegiganten Karl Lagerfeld tatt over som sjefsdesigner.

Modernismens store arkitekter

Modernismen var en arkitektsform som begynte vagt på begynnelsen av 10-20 tallet. Det var først etter andre verdenskrig stilen virkelig ble populær. Stilen ble virkelig populær. Stilen blir preget av enkle, ofte rette og minimalistiske linjer. Enkle utsmykninger og monotont byggemateriale er også et kjennetegn. Tanken med modernismen var at det var temaet eller husets funksjon som skulle skinne gjennom. Modernistisk arkitektur henger sterkt sammen med funksjonalismen. Mange vil si at hovedkjennetegnene til modernismen er:

- En konstruksjon av lodrette og vanrette linjer.
- En enkel form, hvor formen av huset er utsmykkningen i seg selv.
- Formen bøyer seg for funksjonen.
- Forenklede former og eliminering av detaljer.
- En tenkemåte som tilsier at materialer og funksjonelle behov bestemmer utformingen på huset.

 Mange annerkjente og innflytelsesrike arkitekter adopterte og gjorde denne stilen til sitt kjennetegn. Blandt disse var Le Corbusier, Mies Van der Rohe og Walter Gropius. Men arkitekten jeg liker best som brukte denne stilen var Frank Lloyd Wright (1887-1965). Han var en amerikansk arkitekt som brukte modernistisk stil som hovedområde, vel å merke noen av de tidligste husene hans var i stilen American Gothic. Etterhvert ble han mer og mer annerkjent for sine spesielle konstruksjoner. Grunnen til at jeg valgte denne arkitekten er at jeg selv har vert i et av husene hans nemlig Cedar Rock i Iowa. Arbeidet hans er spredt rundt hele USA, og de fleste stater har et Wright hus å vise frem. Han var ikke så aktiv i utlandet, til tross for at han hadde over 1000 prosjekter i løpet av sitt liv hvor omtrent halveparten ble realisert.

Frank Lloyd Wright ville fremme ideen om organiske innslag i sin arkitektur. Han designet ofte interiør og bestemte selv materialer som skulle bli brukt. Dette var ofte stein fra byggeplassen eller lignende ting med en linkende funksjon til naturen rundt.  Derfor i mange av hans hus er flere rom laget nesten som om man skulle vert ute. Mye glass og masse lys, planter og organiske materialer er også virkemidler han bruker.

Her ser du et av Frank Lloyds Wrights mest berømte hus. "Falling Water" er plassert i Pennsylvania ca 50 miles sør fra Pittsburg. Det er også kjent som Edgar J. Kaufmann Sr. Residence. Dette huset er bygget oppå en elv som eventuelt leder mot en foss. Siden Wright ville bringe utsiden inn, så lot han like gjerne vannet renne gjennom huset. Dette er utrolig nydelig, men har bydd på problemer. Frostsprengning har gjordt at husets grunnmur har blitt svakere i årene som har gått.

Dette er også et av hans store mesterverk. Trappene i New Yorks Guggenheim museum er blitt et kjennetegn for New York og er veldig spesielt utformet. 

Norwegian Wood

Norwegian Wood prosjektet ble satt igang i 2008, i sammenhang med at Stavnager var kulturhovedstad. Stavanger har noe av Eurpas største trebebyggelse og poenget med Norwegian Wood var å videreutvikle denne byggetradisjonen til samtiden hvor det legges vekt på en bærekraftig byggeskikk. Norge har også rik trevekst som blir burde bli utnyttet i større omfang. Mange prosjekter ble startet men ikke alle ble gjennomførte. Et av disse prosjektene var en gangbro på Forus.

Det var slik den originale gangbroen skulle se ut. Den har blitt omdirigert og forandret på, på grunn av kostnadsproblemer. Prosjektet har aldri blitt gjennomført.

Mange av Norwegian Wood prosjektene ble realisert og står i bruk den dag idag, men flere ble lagt til side eller kanselert. Norwegian Wood har ikke blitt ført serlig videre i Stavanger noe som har ført til litt kritikk, men flere steder i landet har folk begynt å henge seg på denne naturlig og lav energisbølgen, som Norwegian Wood står for.

Laila

Besøk i Eiganes Kolonihage

Sist onsdag var klassen på besøk i Eiganes kolonihage. Folk hadde akkurat hatt vårdugnad, været var varmt og ting hadde akkurat begynt å blomstre. Kolonihagene i Stavanger er idag et sentrum for å få en liten grønn flekk med jord hvor man kan slappe av, dyrke blomster og vakre planter og noen foretrekker organsik mat fra kolonihagen sin. Kolonihagene er  bare en liten jordlapp, med en liten hytte på. Poenget med dette er at det skal ikke være et hytteområde men en plass for vekst og grønt. Men kolonihagene har ikke alltid vert en plass for avslapning og rekreasjon. konseptet ble oprettet tidlig i Europa. Dette var en rik greve som leide ut jorden sin veldig billig til fattige bybeboere. Dette gjorde at de kunne dyrke sin egen mat og klare seg litt bedre. Men det var først under verdenskrigene at dette ble så populært i Norge, da spesielt Stavanger. Det var matnød og rasjonering i landet og tanken til den handelsrike greven ble adoptert av Stavanger Kommune. Folk ryddet jorden og dyrket poteter, grønnsaker, spesiellt kål og klarte å skaffe mat til familien sin på denne måte.

Men i kolonihagene er det en ganske spesiell form for arkitektur. Hyttene som står der er nemlig en stor tradisjon i kolonihage. Men styret har bestemt at prinsippet ved kolonihagene skal holdes vedlike. "Dette er ikke et hyttefelt, men en plass til å dyrke og gro blomster på." Så hva er da god byggeskikk i en kolonihage?

Hyttene i kolonihagene skulle egentlig ikke være større en et lite hjørne av hagen, men folk har idag begynt å bygge dem litt større, kansje slik at de kan ta med seg hele familien sin på overnattingsbesøk? Men det skal uansett være mer plass til hagen. Så vist hyttene er dominerende i størrelsen kan man si at det er dårlig byggeskikk. Man kan også se hva slags stilarter som finnes i byen Stavanger fra før av. Hytter i jugenstil og sveitserstil står godt sammen med arkitekturen i resten av byen, men det var flere hytter som var rettet mer mot klassisismen og funkis. Dette fungerte også ganske bra og noen plasser helt utrolig bra! Bare husene fremstår som estetisk vakre eller nostalgiske har man egentlig første steget til et godt egnet bygg.

Vi merket med en gang flere hytter som ikke bare skilte seg ut i seg selv, men som også fremstod som utrolig passende og veldig vakre blandt sine omgivelser. Etter å ha sett på billedeksempler er det nesten som at de hyttene som fungerer best ser ut som store hus, bare de er krympet ned i størrelse mange ganger.

Som man ser kunne denne søte og velpassende hytten like gjerne vert en fasade på et Jærhus (uten skaut vel å merke) men det ser ut som det har krympet i størrelse. Dette syns vertfall jeg ble et utrolig sjarmerende utrykk og hyttene fikk en stor personlighet med denne effekten. Legg også merke til at selv om hytten er "krympet" er ikke vinduene det, siden de bare ble laget i standardstørrelser før. Dette er også et litt koselig hyttepreg. Denne hytten var svært passende i kolonihagen.

Dette var også en av hyttene (eler dette var kansje en redskapsbod) som passet bedre med sine omgivelser. Hyttene ser noe gammel ut, men veldig velhodt og ren. Det har blitt satt inn mange vinduer i denne hytten og det gir et sjarmerende preg. Hytten sto på en liten helling og gjemt bak noen buske. Derfor er den ikke bare vakker i seg selv, men lar også hagen skinne gjennomm og komplimenterer beliggenheten sin. 

Et annet hus som virkelig trekker oppmerksomheten din på en bra måte i Eiganes kolonihage er det brune funkishuset. Ike barre er det utrolig vakkert i seg selv men fungerer veldig bra selv om det ikke er i noen tradisjonell hyttestil. Denne hytten er for det første laget i tre, et naturprodukt som har fått skinne ekstra godt gjennom ved hjelp av framhevende produkter. Den skiller seg kansje litt ut fra de andre hyttene og dette trekker kasnje litt oppmerksomhet på hytten og ikke hagen men den har samtidig så rene  og nkle linjer at den duser av og gjør seg som et slags bakgrunnsteppe for hagen, som i et fotostudio. Store vinduer gjør seg også bra for dem inni hytten tenker jeg siden de kan se ut på den vakre hagen sin. Vist man ser på dette huset ser man igjen "krympet hus" effekten jeg nevnte tidligere. Dette kunne vert et helt normalt funkis hus i en gate, men er krympet til hyttestaus. Derfor, selv om hytten har strenge og rette linjer beholder det likevel en viss "nusselig hyttefaktor" kan man vel kalle det.

Andre hytter fungerte ikke like bra, synes hvertfall jeg. Et eksempel på dette kan være en hytte i ekte telemark stabbur stil. Det var et vakkert bygg, og veldig utført med gevir på en fasade og det hele. Men i byggeskikk innebærer et prinsipp at man ikke bare skal ta hensyn til tidligere arkitektur, men også kulturlivet på den plassen du bygger. For meg er telemarkshytter i Stavanger like fjernt som New York uten skyskrapere. Så denne hytten opfyller alle individuelle krav. Den er holdt vakker, den holder fokus på hagen og stilen ergjennomført, men den passet ikke inn med sine naboer. 

Her ser med en gang hvorfor folk blir oppfordret til å bygge mindre hytter. Denne hytten har ikke den samme krympede utseende som resten av hyttene. Proporsjonene ser bare utrolig merkelige og forskjøvet ut. Den lille hagen blir helt tatt ut av fokus og dette ser ut som et bilde fra et vanlig nabolag fra 80 tallet. Hagen ser overfyllt, nesten sprengt ut og står totalt i bakgrunnen av hagen.

Alt i alt var det en herlig dag, med utrolig fint ver. Siden sesongen nettop har begynt blir det kansje spennende å besøke kolonihagen igjen i sommer når alt er blomstret ut og i sin fulle prakt?

Laila

Kulturminner

I 1976 begynte UNESCO (United Nations Education Scientific and Cultural Organization) å verne diverse bygninger, landområder og lignende med store kulturelle og historiske verdier. Flere bygg i Norge som det var få igjen av eller som hadde en skjelden og utglemt byggeskikk ble vernet. Blandt annet var disse stavkirkene og flere brygger og gamle trehus. Men for meg kan man si at jeg bor ved flere kuturminner. På Lerbrekk, hvor jeg bor er det nemlig funnet flere eksemplarer av vikingraver og jernalderbeboelser. Det er også flere hus og bygninger som er så gamle eller spesielle at de er vernet ned til hver eneste spiker. En av grunnene til at noen av disse byggene er så spesielle er at de ble bygget med drivved. Ved som lå nede ved sjøen ette skipsvrak ble fraktet med hest og kjerre eller for hånd opp til gårder og be brukt til byggemateriale. Men det vernede området som ligger nermest meg som jeg syns er mest spesielt er Grødalandstunet. Dette er et gårdsbruk, der hovedhuset er dekorert slik som husene var på 1800 tallet. Andre hus er også restaurerte til så tidlig som 1700 tallet.(Torehuset er møbler med møbler fra 1920 årene) Dette er en realistisk gård, med alle byggene som tilhørte, men folkene som bodde her hadde nok litt mer penger en den gjennomsnittlige borger på 1800 tallet.  Men mer eller mindre er det en nydelig samling av jærsk arkitektur.

Noen bilder fra hovedhuset. Vinduene er forsterket med tjære. Dette fungerte som isolasjonda de kalde vindene på jæren lett blåser gjennom moderne hus.

Familien som bodde på denne gården var vel i der rikeste laget siden de hadde penger til å pynte huset med slike gjenstander sett på bildet. Dette er fra hovedhuset.

Her er et bilde av det andre huset. Det er litt mindre en hovedhuset men har blitt påkostet minst like mye. huset ser litt deprimerende ut fra østsiden, siden det er så små vindu, men folk på den tiden motte tenke veldig praktisk. På vestsiden er det store vinduer, som skuer ut mot havet. Dette er ikke bare for å kunne nyte utsikten men også for at sterk og kald vestavind er skjelden og derfor velger de å ha vinduene på den siden der vinder ikke trenger gjennom like kraftig. Dette er blitt overført til moderne hus, og vist du ser på ditt eget hus vil du trolig finne at det har størst vinder på sørsiden eller vestsiden.

Man ser den tradisjonelle jærske byggestilen skinner gjennom. Et lavt hus lå godt i naturen, var resistant mot naturelementer som vind og regn. Jærhuset er langt med en skut på hver side. Sadeltaket var også høyst nødvendig om vinteren når det snødde. Dette var for å unngå at taket raste inn, sidneet flatt tak ikke ville fordele vekten like bra og snøen ville bli liggende og bygge seg opp hvor vi dermed får stor fare for sammenrasning. Legg også merke til at sørsiden (og norsiden, som ikke er synlig på bildet da) på bygget er kledd i takpanner. Dette var for å gji bedre isolasjon mot de sterke vindene. 

Fjøset er også laget i den tradisjonelle jærhustilen. Her har de ikke påkostet takpanner, men satt stein på endene av hver skute. Isolasjonen er som regel tykkere på nordsiden en sørsiden imed at nordavinden er kaldere. Dette kan faktisk av og til gi et litt interesant usymmetrisk intrykk. 

Og til slutt en vindmølle. Jeg aner ikke om den er kommet med tiden eller om den har stått der like lenge som noen av byggene, men den er laget av kilte stein noe som er veldig vanlig på Jæren.  

Grødalandstunet ligger noen titalts meter fra havet og er nydlig å reise til om sommeren. Tunet er selfølgelig interesant og pent om i vinterstidene også men aller vakrest er det om sommeren. For å finne videre besøksinformasjon eller andre viktige kulturminner i Hå kommune sjekk linkesamlingen. 

Laila

Byvandring i Stavanger

Sist onsdag var vi på en liten byvandring i Stavanger. Dette var i sammenheng med at vi begynner på kapittelet om arkitektur nå. Stavanger er egentlig en god plass å begynne siden det er en ganske gammel by med mange nye men også gamle strøk. Det første bygget vi så på var domkirken. Dette bygget, hvor den eldste delen er romansk stil og den nyeste gotisk, er nesten kjennetegnet til Stavanger. Etter dette vandret vi nedover mot havnen til og bortover til gamle Stavanger. Her fikk vi studere de gamle arbeiderstrøkene, hvor det senere på 1900 tallet skjedde en innflyting av middelklassen og bevaring av disse gamle byggene. Vi fikk også en tur på Norsk Hermetikkmuseum. Hermetikken var den største næringen i Stavanger på 1900 tallet, og her fikk vi se hvordan de arbeidet og produserte varer.

Her er et bilde av gamle Stavanger. Disse husene er gamle arbeiderhus, som ble flyttet inn i og bevart. husene ble malt i hvitt siden det var fargen husene som oftest var malt i originalt. Dette var fordi hvit maling var den minst kostbare.

Domkirken står og skuer over toget i Stavanger. Dette er da sørsiden som er bygget i gotisk stil. Dette gjenkjenner du på de spisse buene i stedet for de romenske rundede buene.

Laila

Surrealisme - en kobling til underbevisstheten?

Surrealisme var et utrykk som oppstod på 20 tallet. Som vi alle vet, skjedde det mye i verden på denne tiden. Det var etter første verdenskrig, og kunstnere følte at de innesperrede undertrykkelsen måtte ut. Å prøve å skape noe vakkert og harmonisk rundt all kaoset og ødeleggelsen i verden føltes feil absurd. De ville heller gjenspeile følelser de virkelig hadde og satt igjen med etter krigen. Derfor bygger ofte surrealisme på følelser som ensomhet, det å føle noe ekkelt, å bli overvåket og ting man har drømt, gjerne mareritt. Det er ofte sagt at denne kunstformen går hånd i hånd med Sigmund Freuds psykologiske nyfunn på 20 tallet. Alt dette med underbevisstheten din var grunnen til dine tanker og hvorfor man oppførte seg slik man gjorde, var noe kunstnere prøvde å skildre på en litt annen måte.

Et bilde jeg virklig liker fra denne tiden er fra en kjent kunstner, og en sann karakter, nettop Salvador Dalì. (Salvador Domingo Felipe Jacinto Dalí i Domènech, 1st Marquis of Púbo) Bildet heter "The temptation of St. Anthony". Som de fleste vet er Dalì fra Spania, eller Barcelona, for å være mer nøyaktig. Han vokste opp i en liten landsby, og etterhvert måtte han flykte til USA, hvor han ble veldig populær.

Dalì levde i en tid hvor folk hadde begynt å tenke på en ny måte. Sigmund Freuds teorier ble kjent og underbevisstheten ble en slags direkte kobling til kunsten. Drømmer, undertrykkede følelser, ideer og assosiasjoner ble raskt motiver for bildene til kunstnere. Andre Breton skrev "Det surrealistiske Manifest", et verk hvor han mente kunsten budre være fri for moralitet og fornuft. Dette bildet av Dalì kan man vel si utfordrer moraliteten. Mannen dere ser knele i hjørnet på bildet er nemlig St. Anthony. Han er skytsengelen for blandt annet dyr (hester som et spesefikt dyr), gravide kvinner men også sterilitet hos kvinner og menn sammen med en rekke andre ting. Jeg syns at dette bildet viser at skytsengelen på en måte blir tramplet, eller nedrent av tingene han har besyttet på jorden. Personlig er ikke Dalí en av mine favoritter men akkurat dette bildet er faktisk et av de jeg har lagt n elsk på opp gjennom tidene.