Kulturminner

I 1976 begynte UNESCO (United Nations Education Scientific and Cultural Organization) å verne diverse bygninger, landområder og lignende med store kulturelle og historiske verdier. Flere bygg i Norge som det var få igjen av eller som hadde en skjelden og utglemt byggeskikk ble vernet. Blandt annet var disse stavkirkene og flere brygger og gamle trehus. Men for meg kan man si at jeg bor ved flere kuturminner. På Lerbrekk, hvor jeg bor er det nemlig funnet flere eksemplarer av vikingraver og jernalderbeboelser. Det er også flere hus og bygninger som er så gamle eller spesielle at de er vernet ned til hver eneste spiker. En av grunnene til at noen av disse byggene er så spesielle er at de ble bygget med drivved. Ved som lå nede ved sjøen ette skipsvrak ble fraktet med hest og kjerre eller for hånd opp til gårder og be brukt til byggemateriale. Men det vernede området som ligger nermest meg som jeg syns er mest spesielt er Grødalandstunet. Dette er et gårdsbruk, der hovedhuset er dekorert slik som husene var på 1800 tallet. Andre hus er også restaurerte til så tidlig som 1700 tallet.(Torehuset er møbler med møbler fra 1920 årene) Dette er en realistisk gård, med alle byggene som tilhørte, men folkene som bodde her hadde nok litt mer penger en den gjennomsnittlige borger på 1800 tallet.  Men mer eller mindre er det en nydelig samling av jærsk arkitektur.

Noen bilder fra hovedhuset. Vinduene er forsterket med tjære. Dette fungerte som isolasjonda de kalde vindene på jæren lett blåser gjennom moderne hus.

Familien som bodde på denne gården var vel i der rikeste laget siden de hadde penger til å pynte huset med slike gjenstander sett på bildet. Dette er fra hovedhuset.

Her er et bilde av det andre huset. Det er litt mindre en hovedhuset men har blitt påkostet minst like mye. huset ser litt deprimerende ut fra østsiden, siden det er så små vindu, men folk på den tiden motte tenke veldig praktisk. På vestsiden er det store vinduer, som skuer ut mot havet. Dette er ikke bare for å kunne nyte utsikten men også for at sterk og kald vestavind er skjelden og derfor velger de å ha vinduene på den siden der vinder ikke trenger gjennom like kraftig. Dette er blitt overført til moderne hus, og vist du ser på ditt eget hus vil du trolig finne at det har størst vinder på sørsiden eller vestsiden.

Man ser den tradisjonelle jærske byggestilen skinner gjennom. Et lavt hus lå godt i naturen, var resistant mot naturelementer som vind og regn. Jærhuset er langt med en skut på hver side. Sadeltaket var også høyst nødvendig om vinteren når det snødde. Dette var for å unngå at taket raste inn, sidneet flatt tak ikke ville fordele vekten like bra og snøen ville bli liggende og bygge seg opp hvor vi dermed får stor fare for sammenrasning. Legg også merke til at sørsiden (og norsiden, som ikke er synlig på bildet da) på bygget er kledd i takpanner. Dette var for å gji bedre isolasjon mot de sterke vindene. 

Fjøset er også laget i den tradisjonelle jærhustilen. Her har de ikke påkostet takpanner, men satt stein på endene av hver skute. Isolasjonen er som regel tykkere på nordsiden en sørsiden imed at nordavinden er kaldere. Dette kan faktisk av og til gi et litt interesant usymmetrisk intrykk. 

Og til slutt en vindmølle. Jeg aner ikke om den er kommet med tiden eller om den har stått der like lenge som noen av byggene, men den er laget av kilte stein noe som er veldig vanlig på Jæren.  

Grødalandstunet ligger noen titalts meter fra havet og er nydlig å reise til om sommeren. Tunet er selfølgelig interesant og pent om i vinterstidene også men aller vakrest er det om sommeren. For å finne videre besøksinformasjon eller andre viktige kulturminner i Hå kommune sjekk linkesamlingen. 

Laila