Besøk i Eiganes Kolonihage

Sist onsdag var klassen på besøk i Eiganes kolonihage. Folk hadde akkurat hatt vårdugnad, været var varmt og ting hadde akkurat begynt å blomstre. Kolonihagene i Stavanger er idag et sentrum for å få en liten grønn flekk med jord hvor man kan slappe av, dyrke blomster og vakre planter og noen foretrekker organsik mat fra kolonihagen sin. Kolonihagene er  bare en liten jordlapp, med en liten hytte på. Poenget med dette er at det skal ikke være et hytteområde men en plass for vekst og grønt. Men kolonihagene har ikke alltid vert en plass for avslapning og rekreasjon. konseptet ble oprettet tidlig i Europa. Dette var en rik greve som leide ut jorden sin veldig billig til fattige bybeboere. Dette gjorde at de kunne dyrke sin egen mat og klare seg litt bedre. Men det var først under verdenskrigene at dette ble så populært i Norge, da spesielt Stavanger. Det var matnød og rasjonering i landet og tanken til den handelsrike greven ble adoptert av Stavanger Kommune. Folk ryddet jorden og dyrket poteter, grønnsaker, spesiellt kål og klarte å skaffe mat til familien sin på denne måte.

Men i kolonihagene er det en ganske spesiell form for arkitektur. Hyttene som står der er nemlig en stor tradisjon i kolonihage. Men styret har bestemt at prinsippet ved kolonihagene skal holdes vedlike. "Dette er ikke et hyttefelt, men en plass til å dyrke og gro blomster på." Så hva er da god byggeskikk i en kolonihage?

Hyttene i kolonihagene skulle egentlig ikke være større en et lite hjørne av hagen, men folk har idag begynt å bygge dem litt større, kansje slik at de kan ta med seg hele familien sin på overnattingsbesøk? Men det skal uansett være mer plass til hagen. Så vist hyttene er dominerende i størrelsen kan man si at det er dårlig byggeskikk. Man kan også se hva slags stilarter som finnes i byen Stavanger fra før av. Hytter i jugenstil og sveitserstil står godt sammen med arkitekturen i resten av byen, men det var flere hytter som var rettet mer mot klassisismen og funkis. Dette fungerte også ganske bra og noen plasser helt utrolig bra! Bare husene fremstår som estetisk vakre eller nostalgiske har man egentlig første steget til et godt egnet bygg.

Vi merket med en gang flere hytter som ikke bare skilte seg ut i seg selv, men som også fremstod som utrolig passende og veldig vakre blandt sine omgivelser. Etter å ha sett på billedeksempler er det nesten som at de hyttene som fungerer best ser ut som store hus, bare de er krympet ned i størrelse mange ganger.

Som man ser kunne denne søte og velpassende hytten like gjerne vert en fasade på et Jærhus (uten skaut vel å merke) men det ser ut som det har krympet i størrelse. Dette syns vertfall jeg ble et utrolig sjarmerende utrykk og hyttene fikk en stor personlighet med denne effekten. Legg også merke til at selv om hytten er "krympet" er ikke vinduene det, siden de bare ble laget i standardstørrelser før. Dette er også et litt koselig hyttepreg. Denne hytten var svært passende i kolonihagen.

Dette var også en av hyttene (eler dette var kansje en redskapsbod) som passet bedre med sine omgivelser. Hyttene ser noe gammel ut, men veldig velhodt og ren. Det har blitt satt inn mange vinduer i denne hytten og det gir et sjarmerende preg. Hytten sto på en liten helling og gjemt bak noen buske. Derfor er den ikke bare vakker i seg selv, men lar også hagen skinne gjennomm og komplimenterer beliggenheten sin. 

Et annet hus som virkelig trekker oppmerksomheten din på en bra måte i Eiganes kolonihage er det brune funkishuset. Ike barre er det utrolig vakkert i seg selv men fungerer veldig bra selv om det ikke er i noen tradisjonell hyttestil. Denne hytten er for det første laget i tre, et naturprodukt som har fått skinne ekstra godt gjennom ved hjelp av framhevende produkter. Den skiller seg kansje litt ut fra de andre hyttene og dette trekker kasnje litt oppmerksomhet på hytten og ikke hagen men den har samtidig så rene  og nkle linjer at den duser av og gjør seg som et slags bakgrunnsteppe for hagen, som i et fotostudio. Store vinduer gjør seg også bra for dem inni hytten tenker jeg siden de kan se ut på den vakre hagen sin. Vist man ser på dette huset ser man igjen "krympet hus" effekten jeg nevnte tidligere. Dette kunne vert et helt normalt funkis hus i en gate, men er krympet til hyttestaus. Derfor, selv om hytten har strenge og rette linjer beholder det likevel en viss "nusselig hyttefaktor" kan man vel kalle det.

Andre hytter fungerte ikke like bra, synes hvertfall jeg. Et eksempel på dette kan være en hytte i ekte telemark stabbur stil. Det var et vakkert bygg, og veldig utført med gevir på en fasade og det hele. Men i byggeskikk innebærer et prinsipp at man ikke bare skal ta hensyn til tidligere arkitektur, men også kulturlivet på den plassen du bygger. For meg er telemarkshytter i Stavanger like fjernt som New York uten skyskrapere. Så denne hytten opfyller alle individuelle krav. Den er holdt vakker, den holder fokus på hagen og stilen ergjennomført, men den passet ikke inn med sine naboer. 

Her ser med en gang hvorfor folk blir oppfordret til å bygge mindre hytter. Denne hytten har ikke den samme krympede utseende som resten av hyttene. Proporsjonene ser bare utrolig merkelige og forskjøvet ut. Den lille hagen blir helt tatt ut av fokus og dette ser ut som et bilde fra et vanlig nabolag fra 80 tallet. Hagen ser overfyllt, nesten sprengt ut og står totalt i bakgrunnen av hagen.

Alt i alt var det en herlig dag, med utrolig fint ver. Siden sesongen nettop har begynt blir det kansje spennende å besøke kolonihagen igjen i sommer når alt er blomstret ut og i sin fulle prakt?

Laila