Rolf Groven er en av disse herlige kunstnertypene som elsker å kritisere. Dette viser han ved å ta klassiske malerier, gjerne fra nasjonalromantikken og dermed sette dem inn i en annen setting. Ikke bare har han ødelagt brudeferden i hardanger med oljesøl og statoil stasjoner, en han har også klart å kritisere halve karakterene i den norske elitepolitikken de siste tretti årene. Folk som Groven har det med at de liker å illustrere urettferdige ting i samfunnet, litt som journalister. Han søkte sikkert etter denn nisjen sin i håp om å bli lagt merke til, og da velger man de mest sjokkerende og omdiskuterte tema. Han fører en sterk karakterbygging gjennom bildene hans for å vise hva han er for og imot, noe jeg personlig ikke er interessert i, men norske kunstnere han vist en trang for å presse på seg meningene sine uansett om du liker det eller ikke. Et av de bildene jeg likte best var da Vestlandsjente. Her ser man bilde av en jente som står og sløyer fisk. Det er nemlig slik at alle de jentene som kommer fra vestlandet har blondt hår, går i vantett fiskebukse, sydvest og ullgenser. De har også en ettermiddagsjobb på en fiskefabrikk, alle sammen. Typisk vestlandsjente er det også å kun gå i finkjole på søndag, når de seler opp Fjordhesten, Fola Fola Blakken og reiser til gudstjeneste nede i dalen. Nei det var kansje ikke slik Groven mente å fremstille alle som bor på vestlandet men man må tenke at de som skal se dette ser akurat de de får servert og kommer til å bli veldig skuffet når de drar barna sine med på ferie på vestlandet, og ikke ser noen blonde jenter som sløyer fisk på fiskemarkedet. Istedet står det bare en mann som roper "skal dykk kjøpa eller berre stå her å glo, jækla turistar!"
Et annet bilde som jeg snublet over inne på nettsiden hans, www.groven.no, var en litt mer moderne skildring av den klassiske brudeferden i Hardanger. Det originale, klassiske bildet er malt av Hans Gude og Adolph Tidemand. Dette bildet er fra 1848 og viser bunadkledde bønder som kommer rett fra et bryllup. Disse sitter i en båt og ror over hardangerfjorden. I Groven sitt bilde er fjorden besudlet med broer, store ferjer og tuneller. Hans kritikk over hvordan Norge behandler våre naturområder ved å faktisk la andre folk komme å se dem! Så teit at alle skal se VÅRE fjorder, liksom? Død over alle japanere med fotoapparater! På veien står det en liten nisse og spiller fele. Er denne lille nissen det eneste som er igjen av landet der Olav malte korset med sitt blod? I tilegg gir han ett lite spark i kneet til den store stygge ulven, nemlig USA, som alle kunstnere elsker å kritisere for tiden. Med et Mount Rushmore lignende fjell i bakgrunnen der Lincoln, Washington, Jefferson og Roosevelt er byttet ut med norske samtidspolitikere (bildet er malt i 1995). Norge amerikaniseres, noe han syns er en skam for norsk kultur, at den går tapt i et oljesøl. Personlig syns jeg at det er på tide at de som ennå ser på norsk kultur som fjøsnisser, fjordhester, feler og fjorder trenger en skikkelig opvekker. Ola Nordmann har solgt kyrne sine og Per Spelleman har byttet fela mot en jobb som oljeborer hos Maersk Driling. Vi er en rik og priveligert nasjon, noe som egentlig bare falt rett i hendene våre etter vi fannt oljen. Vi har ennå minnene fra fortiden noe alle nasjoner har men vi må likevel henge med i fremtiden og utviklingen som skjer, eller vil kansje Groven bo på en låve å spise sild og poteter hver dag?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar